ANDRE PROSJEKTER
Kuratert av Annette Kierulf
Tekst av Annette Kierulf
Tekst av Caroline Kierulf
Utsmykking
Intervju med Jon Lee
Jon Lee er høyskolelektor i grafikk, tegning, papirlaging og bokbinding ved Avdelingen Kunst ved Trinity University i Texas. Jon Lee er utdannet som masterprinter fra Tamarind Institute of Lithography og har også master i kunst fra University of Iowa. Han kommer opprinnelig fra Sør Korea og har arbeidet som grafiker både i Korea og USA.
Verdien av Low-tec og håndarbeid

Jeg møtte Jon Lee på Impact i Tallin og ble fasinert av hans forhold til verktøy og materialer. Jon Lee har en selvgjort -er -velgjort holdning og legger vekt på å bruke det man har tilgjengelig for hånden. Det kommer særlig til utrykk i hans arbeid med tradisjonelt japansk tresnitt. Man kan si at denne holdningen er preget av nostalgi, men samtidig er det noe mer: Tilfredstillelsen ved å reparere noe eller lage sitt eget verktøy tror jeg berører noe fundamentalt i oss.
Høsten 2008 innviterte jeg Jon Lee til å holde et kurs i japansk tresnitt som også innkluderte det å lage sitt eget verktøy på KhiB .
Jeg møtte han til en samtale på verkstedet i Bergen.

Du har vokst opp i storbyen Seoul men har nå bodd over ti år i USA, På hvilken måte tror du din koreanske bakgrunn har betydning i forhold til ditt kunstneriske arbeid, og da særlig i forhold til tresnitt?
Mange kunstnere bruker symboler fra sin egen kultur, og i USA er oppfatningen av de ulike kulturene preget av stereotypier. Jeg prøver å unngå å bli kategorisert inn i en slik stereotypi, og jeg synes derfor det er for lettvint og spekulativt å bruke ”typiske” koreanske symboler som bare vekker interesse på grunn av deres eksotisitet. Likevel er min personlighet selvfølgelig preget av oppveksten i Korea, noe som helt sikkert kommer til utrykk i arbeidene mine på en mere inndirekte måte.

Du virker veldig interessert i verdien av håndverk og gamle tradisjoner. I hvilken grad ser du på dette som en kilde til kritikk?
På en måte er det en reaksjon på bruken av moderne teknologi og på det at en kan kjøpe alt lettvint og billig på kjøpesentre. Studentene mine i Texas kjøper for eksempel et hendig verktøysett i plastikk på Walmart som går i stykker så fort semesteret er over. Jeg forsøker å lære studentene gleden ved å lage verktøy som varer, ved det å bli mere selvstendige og kunne fikse ting som går i stykker. På kopimaskinen kan man lage et grafisk trykk så letvint, men å lage et grafisk blad selv gir en helt annen følelse som man verdsetter på en helt annen måte. Håndverk er alltid en del av deg og dermed noe intimt. Det tar lengre tid og man tvinges til å senke farten. Før i tiden pleide folk flest å lage det de trengte som f.eks å brenne sin egen kaffe. Det er en glede jeg synes vi har rett til, men som vi dessverre har gitt fra oss til de store kommersielle selskapene. Å lage ting selv gir en tilfredstillelse man ikke kan få gjennom å kjøpe ting laget av billig arbeidskraft i Kina.

Jeg opplever at det er en sammenheng mellom din livstil og ditt arbeid i forhold til prinsippet om resirkulering.
Jeg er opptatt av tematikker knyttet til hverdagsliv. Ved å se på ting med en annen synsvinkel får jeg frem noe som ikke nødvendigvis blir lagt merke til. Jeg kan for eksempel ta utgangspunt i noe som ser enkelt eller verdiløst ut, og så løfte frem noen kvaliteter ved de, få frem ting som gjør at man kan se på de igjen og igjen uten å bli lei av det. Jeg kaller det jeg gjør for ”intim minimalisme.” For meg handler det om selvdisiplin. og minimere og å la det stå igjen mye tomt rom. Ta bort alle unødvendige lag. Hvor mye trenger jeg egentlig for at det skal bli et ferdig bildet ? Som koreanere flest er jeg opptatt av rommet rundt ting, det vil si av det negative rommet.
Jeg lager papiret mitt selv og bare papiret i seg selv er en opplevelse.
Jeg planter et Mulberry tre om våren og høster det i november og kutter og koker fibrene og lager deretter papir, det er en årlig prosess. Det er fantastisk å se et tre gro å så gjøre det om til papir, det er magi.

Du underviser i de gamle grafiske teknikkene men også i digitale verktøy. Tror du de gamle grafiske teknikkene vil overleve i den digitale verden?
Ja, det tror jeg helt klart. Starbucks kaffe er som et digitaltrykk, hvis man kjenner til forskjellen i kvalitet mellom håndlaget og digitalt vil man velge det som er håndlaget.
Men å få folk til å forstå kvalitetsforskjellen er en annen sak. Kunst vil alltid være for et mindretall. Jeg ønsker å ta vare på tradisjonen men også og forbedre den for eksempel ved å kombinere gammel og ny teknologi. Jeg lager ofte forarbeide til trykk i Illustrator. Når det kommer til en tradisjonell baren som koster 1000 dollar fra Japan, kan man lage en som fungerer like bra av hamp for en slikk og ingenting. Aller helst vil jeg prøve å lage noe som er bedre enn originalen.

Hva er mest fasinerende med japansk tresnitt fra din synsvinkel?
Min fasinasjon har først å fremst med teknikken å gjøre; den er enkel og perfekt.
Siden 1700-tallet har ingenting blitt særlig forandret. Etter min mening trenger en ingen dyre verktøy som en presse; man kan gjøre det hjemme på liten plass. Ukiyo-e tradisjonen i Japan representerte lavkulturen og beskrev folks hverdagsliv. Alle hadde trykk hjemme det var noe de kunne dele. Dette er en fin tradisjon som inspirerer meg og som jeg gjerne vil bygge videre på.

Hvordan opplever du grafikk idag i forhold til samtidskunstfeltet?
Jeg er ikke opptatt av å være grafiker og ser på meg selv som først og fremst som kunstner. Mange kunstnere bruker trykking uten å tenke over det, som i multiple produksjon eller xerox kopier. På mange måter skulle jeg ønske at grafikk ble tatt mere alvorlig i samtidskunstfeltet. I USA liker mange å kombinere alle mulige media for å få en størst mulig sjokkeffekt; jo større jo bedre. Veldig få verdsetter håndverk. Mange tror man kan erstatte det gamle med digital trykk men kvaliteten har gått veldig ned. Hvis man skal trykke noe digitalt med kvalitet må man til Frankrike, og selv om det blir bra blir det jo veldig dyrt og eksklusivt.

Hvilke kunstnere har vært inspirerende for deg?
Det er mange kunstnere som har inspirert meg, blant annet de tidlige ståltrådarbeider av Alexander Calder. Selv om han er en superstjerne var han likevel en ydmyk mann. Jeg har også vært opptatt av konseptkunstnere som Sol Levitt og Joseph Beus. Når det gjelder tresnitt er det nok Kiefer og de andre ekspresjonistene som har vært viktigst.
I Korea er man veldig opptatt av vestlig kunst og mange maler oljemalerier i en vestlig stil. Jeg var ikke opptatt av koreansk tradisjon når jeg bodde i Seoul men har blitt mere opptatt av dette etter å ha bodd en stund i USA. Folk kaller meg en purist. Mens andre kan surre litt teip på for å fikse en ting, må jeg bruke det riktige materialet og lage noe som ser bra ut. Det som ser fint ut gir en større glede og det er viktig. Jeg føler meg ikke komplett hvis jeg ikke kjenner til absolutt alle steg i en prosess til bunns.